Det eneste innlegget jeg hadde på denne bloggen, var fra 2016... Da hadde jeg gått fra en jobb jeg digga - som jeg da ikke klarte å stå i lengre - til en jobb jeg ikke ble komfortabel med noen gang... Men det varte ikke så lenge - gjør ofte ikke det når helsa lugger :-(
Helsa ja... Den forbanna helsa... Alle har vi vel det, men hvor GOD den helsa er, er jo ganske individuelt... Min har sparka meg bak i mange herrens år, men godt oppdratt som jeg er, har jeg PRØVD - til krampa har tatt meg - å stå i jobb. Pr nå skriver vi desember 2022, og helsa fikk merkelappen "Fibromyalgi" i mai 2018 og dette har gitt meg sleivspark på sleivspark siden sånn ca... tja... 2008 el noe? Aaaaaner ikke lengre... Sleivsparkene har jeg parert med arghet, stahet, ståpåvilje men også en sorg... en depresjon... en utilstrekkelighet, men til slutt må man vel bare innse - når man da ikke fungerer til annet enn fyllmasse snart - at man kanskje MÅ ta hensyn til kroppen som da har skreket om oppmerksomhet i årevis...
Etter utredninger, ørten forsøk og en periode på FRISK tiltak gjennom NAV, skulle jeg prøve å jobbe igjen. Ambisiøs som man ofte er, tenker man:"NÅ har jeg vært sjukmeldt LENGE så dette fikser jeg!!!" Så høsten 2017 startet jeg da i utprøving hos den lokale matbutikken som da gjenåpna etter flere konkurser. I utgangspunktet skulle det prøves 80% stilling, men leder så ganske så fort at dette ikke gikk særlig, så stillingsprosenten ble justert ned etter hvert... Jeg søkte på AAP i april 2018, men fikk som så mange andre avslag, så jeg søkte dagpenger i stedet. Det lille jeg jobba i butikken, holdt jo ikke til salt i såret, og sjukemeldinga mi hadde gått ut... Legen min syntes det var helt på trynet at jeg ikke kunne få AAP, så hun henviste meg til enda en utredning - som da ga diagnosen "Fibromyalgi" - som om jeg trengte det... Utpå høsten ble jeg sendt på Mjøsanker for enda mer utredning - nå skulle "restarbeidsevne" utredes... Arti... Jeg ble bedt om å skrive dagbok over åssen formen var... Jeg sa det til veilederen at dette er jo direkte deprimerende! Jeg er jo helt i kjellern, og jeg har ikke sett det sjøl! Når jeg måtte skrive det ned, ble det liksom så tydelig! At jeg var sliten. At jeg hadde vondt. At jeg var lei meg og deprimert. Men - det var visst det jeg skulle gjøre... og veilederen sa at det var mange som meg, som gikk på med dødsforakt dag ut og dag inn og til slutt gikk på en kjempesmell... Konklusjonen etter perioden hos Mjøsanker var at min restarbeidsevne pr høsten/vinteren 2018 var nettopp det jeg da hadde landa på i arbeidsmengde - 10 timer i uka... 27% stilling...
Så jeg søkte igjen om AAP. Saksbehandlingstida var 4 måneder, og innen de 4 månedene var omme, ringte min nye NAV saksbehandler og sa:"Jeg har lest gjennom saken din jeg. Og alle legeerklæringer, sjukemeldinger og sykdomshistorier fra tilbake i 2010. Du skal søke om ufør du!" Jaja... så man må vel bare det da... Jeg fylte ut papirene så godt jeg kunne og sendte søknaden i starten av 2019. Dagpengeperioden min gikk ut og jeg håpte at jeg skulle høre noe snart... Jeg fikk så beskjed fra NAV om at jeg måtte bruke opp sykepengerettighetene mine før jeg kunne få svar på uføresøknaden... Hæh??? "Bruke opp" sykepengerettighetene mine? Hva pokker betyr det? Jo, jeg måtte sykemelde meg... Fra ikke et arbeidsforhold, for jeg skulle jo jobbe... Nei, jeg måtte sykemelde meg fra dagpenger... Det er det snodigste regelverket jeg har vært borti noen sinne... Jeg måtte til legen, som heller aldri hadde hørt om å "sykemelde seg fra dagpenger" Men - det går visst an, og helt til i mars 2020 gikk jeg sykmeldt fra dagpenger... til jeg fikk svar på at jeg hadde blitt tilkjent 80% uføretrygd...
Pr i dag er jeg da altså 80% ufør og har en stillingsbrøk på 27% i den lokale bittelille Joker'n. Det er tilrettelagt i huggu og ræva, og jeg har selv bedt om å få "gjemme meg" bort på kveldsvakter med lite trafikk. Dette har "fungert" (lizzm... sæææærlig...)
